Hva handler studiet om?

Gauldal fagskole, 2-årig utdanning i Kart og oppmåling.

Gauldal fagskole ble opprettet i 2008 og tok inn de første studentene høsten 2009. Skolen har et tilbud innen Kart og oppmåling, eller Geomatikk som er den moderne betegnelsen på faget.

Geomatikk er et samlebegrep for fag som kombinerer tradisjonelle kartfag med informasjonsteknologi, og tar for seg hele spennet fra innsamling av data til visualisering og anvendelse. Det arbeider med stedfestet (koordinatfestet) informasjon. Fagfeltet omfatter således fag som landmåling, kartografi, fotogrammetri, GIS. I

Gauldal fagskole er samlokalisert med Gauldal videregående skole og ligger på Støren, ca. fem mil langs E6 sør for Trondheim.

 

 

Landmålingsinstrument

I dag utføres landmålingen i hovedsak ved hjelp av fire typer instrumenter. Det er totalstasjoner, GNSS-mottakere, digitale nivellerkikkerter og skannere. I tillegg blir også forskjellige typer lasere brukt. Gauldal fagskole har alle disse typene instrumenter. De blir brukt under øvelser gjennom studiet

Totalstasjon er et instrument som måler horisontalretninger, senitvinkler og skråavstander. Ut fra målingene kan totalstasjonen beregne koordinater og høyder. Alle dataene på en totalstasjon blir lagret digitalt og kan senere bli overført til en PC. Totalstasjonen kan også hente data fra PC-er. Bruksområdet for totalstasjoner er først og fremst bygg og anlegg.
GNSS står for Global NavigasjonSystem Satellitter. En GNSS-mottaker kan beregne koordinater og høyder ut fra signaler den får satellittene. GNSS-mottakere kan brukes over alt der man har signal fra satellittene.
Digital nivellerkikkert måler høydeforskjeller og brukes når vi er ute etter stor nøyaktighet. Det kan være stningsmålinger og etablering av nye høydefastmerker.
Skanner måler automatisk flere tusen punkter i sekundet. Den blir mye brukt for å lage terrengmodeller og for å rekonstruere eller ajourføre tegninger. Skannere kan være stasjonære eller bli brukt fra fly eller biler. Skannere blir mye brukt i forbindelse med oljevirksomhet.
Byggelaser er et instrument som viser en retning eller et plan. Slike instrument blir brukt i forbindelse med utstikking.

 

previous arrow
next arrow
previous arrownext arrow
Slider

De enkelte fagene i studiet (emnene)

 

Landmåling

Landmålingen har en lang historie. Det ble gjort målinger i forbindelse med kartlegging og byggeprosjekt lenge før vår tidsregning. Det har vært en mer eller mindre kontinuerlig utvikling av instrument og metoder fram til vår tid. Det er all grunn til å tro at utviklingen fortsetter.
I dag utføres landmålingen med fire typer instrumenter. Det er totalstasjoner, GNSS-mottakere, digitale nivellerkikkerter og skannere. I tillegg blir også forskjellige typer lasere brukt.
En totalstasjon er et instrument som måler horisontalretninger, senitvinkler og skråavstander. Ut fra målingene kan totalstasjonen beregne koordinater og høyder. Alle dataene på en totalstasjon blir lagret digitalt og kan senere bli overført til en PC.
GNSS står for Global NavigasjonSystem Satellitter. En GNSS-mottaker kan beregne koordinater og høyder ut fra satellitter.
En digital nivellerkikkert måler høydeforskjeller og brukes når vi er ute etter stor nøyaktighet.
En skanner måler automatisk flere tusen punkter i sekundet. Den blir mye brukt for å lage terrengmodeller og for å rekonstruere eller ajourføre tegninger. Skannere kan være stasjonære eller bli brukt fra fly. Den blir mye brukt i forbindelse med oljevirksomhet.
En byggelaser er et instrument som viser en retning eller et plan. Slike instrument blir brukt i forbindelse med utstikking av tomter eller veier.

Landmålerens oppgaver er å samle inn stedfestet data i forbindelse med kartlegging og overføring av planer til virkeligheten. I tillegg til dette utfører landmålere mange kontrollmålinger.

Fotogrammetri er et eget tema under landmåling.

Fotogrammetri går ut på å konstruere kart ut fra bilder. Disse bildene blir normalt tatt fra fly, men også fra bakken. De siste årene har også droner blitt tatt i bruk for å ta slike bilder og da er gjerne målet å lage en terrengmodell over et mindre område. To bilder som delvis overlapper hverandre gir en tredimensjonal modell. Knyttes denne modellen til terrenget ved hjelp av kjente punkt, kan det konstrueres kart og terrengmodeller som en kan foreta målinger og beregninger i.

GIS (geografiske informasjonssystemer)

GIS er et system for innsamling, bearbeiding og presentasjon av stedfestet informasjon. I forhold til landmåling er dette et forholdsvis nytt fagområde. Faget er avhengig av digitale kartdata, og slike kom først fra 1980 og utover. Ved hjelp av GIS kan en utføre forskjellige typer analyser og presentere resultatene på forskjellige måter. En viktig måte å presentere slike data på er temakart. Her er kartografi viktig. Det går ut på å gjøre kartene lette å forstå ved hjelp av farger og symboler.

 

 Rettslære

Mange landmålere driver med eiendomsmålinger. I den forbindelse er det viktig å ha kjennskap til rettslære, eller jussen for fagsområdet. Dette gjelder spesielt reglene omkring fast eiendom. Det er normalt landmålere som gjennomfører oppmålingsforretninger, står for tinglysing av faste eiendommer og ajourholder matrikkelen. Det er en egen lov som regulerer eiendomsregistreringer i Norge. Den kalles matrikkelloven.

Redskapsfag

Emnet redskapsfag består av temaene Norsk, Engelsk, Matematikk og Fysikk. Dette er fag som skal støtte opp under Geomatikkfaget og Rettslære. En som driver med geomatikk må kunne skrive rapporter, han/hun må kunne lese tegninger og bruksanvisninger både på norsk og engels og det er viktig å kunne kommunisere godt på begge språk. Det aller meste av beregninger foregår i dag ved hjelp av datamaskiner, men det er viktig å forstå hva som foregår under beregningene. Landmåleren må kunne vurdere resultatet fra datamaskinen. Da er kompetanse i matematikk viktig. Fysikken er med for betre å forstå oppbygning og virkemåte for instrumentene i landmålingsfaget.

 LØM

LØM står for ledelse og organisasjon, økonomistyring og markedsføringsledelse. Dette er et emne som alle fagskolestudier har. Det er ikke sikkert at alle som jobber med geomatikk har direkte nytte av dette emnet. Flere tidligere studenter som i dag er avdelingsledere, er leder for egen bedrift eller jobber med salg av utstyr har imidlertid stor nytte av kompetansen dette emnet gir.

 Utplassering

Det siste studieåret er studentene utplassert en dag i uken i et halvt år. Hensikten med utplasseringen er at studentene skal bli mer kjent med bransjen og se hvordan yrket fungerer i praksis. For dette studiet er det nødvendig med utplassering fordi de fleste av studentene mangler erfaring fra bransjen.  Vi ser at studentene bygger mye selvtillit i denne perioden og i noen tilfeller fører utplasseringen til at studentene blir tilbudt jobb hos utplasseringsverten. Aktuelle utplasseringsverter er både private og offentlige arbeidsgivere.

 Hovedprosjekt

Det siste skoleåret avsluttes med et hovedprosjekt. Her kan studentene fordype seg i selvvalgte temaer innen emnene Landmåling, GIS eller Rettslære. Det blir levert en rapport som skal forsvares under en muntlig eksamen.

(Flere detaljer om emnene og studieopplegget finnes i studieplanen).

 

Muligheter i arbeidsmarkedet

De siste årene har det vært stor etterspørsel etter landmålere i Norge. De som gjennomfører på en god måte og får fine resultater, får alltid tilbud om jobb.

 

Individuell tilpasning av studiet.

Fagskoleutdanningen skal være fleksibel. Derfor kan det gjøres individuelle avtaler som bryter med det vanlige studieopplegget.